Making Jesus Famous

Gjennom fem deler skal du få lov til å bli bedre kjent med Grete Andersen. Ungdomspastoren som betyr så mye for veldig mange mennesker. Gjør deg klar for et innblikk i hennes spennende liv, når vi i del 1 nå skal se på hennes barndom og oppvekst.

Grete er smilende og latteren sitter løst når hun besvarer spørsmål om sine tidligere år. Hun har aldri lagt skjul på at hun har vokst opp på en liten plass kalt Bjørnevåg i Spind, og er tydelig stolt over det.

-Bjørnevåg er den mest fantastiske plassen på jord. Det er en fin plass med mye natur, både skog og sjø. Vi var mye ute i båt og lekte, og også rundt i skogen. Var ikke så mange andre å leke med på Bjørnevåg, så den yngste barndommen ble veldig preget av at jeg hadde to yngre søsken jeg kunne leke med, forklarer Grete Andersen.

Bjørnevåg er ikke bare sjø og skog. Plassen har også et fengslende dyreliv å friste med.

-Vi hadde dyr, og bestefar hadde kuer. Katter, kaniner, ender og høns hadde vi også her ute på Bjørnevåg. Meg og en kompis av meg som het Theis Rune Theisen hadde en klubb som vi kalte for sykkelklubben. En dag når vi var 9 år gamle bestemte sykkelklubben seg for å reise til Lyngdal på det store dyrskuet. Siden det var så mye bakker på veien ble det mer spasering enn sykling. Omsider kom vi i hvert fall til Dyrskuet og der blant masse dyr fikk vi veldig lyst på en kanin. Problemet var dessverre at vi ikke hadde så mye penger på oss. Kaninen kostet 45 kr, og vi hadde kun 15 kr til sammen. Heldigvis traff vi Cathrine Nesje på dyrskuet, og hun sponset resten av den. Deretter lot vi kaninen bo i Bjørnevåg og vi kalte den for minihopprosanesjeteisjakobsen. Vi ble veldig glade i denne kaninen, og Katrine var ute på besøk nesten hver helg. Hun gav kaninen mat og renset buret, mens jeg så på sport. Det hele stoppet ikke der. Vi innså at det var flere som hadde behov for hjelp med kaniner, så vi startet et lite mottak. Der var det på det meste 12 kaniner. Buret vi lagde til de ble utrolig stort, faktisk så stort at vi ikke klarte å flytte det ned på jordet. Dermed måtte det bare stå på gårdsplassen. Kaninhjemmet mitt preget altså mye av min oppvekst, sier en lattermild Grete Andersen.

Bjørnevåg ligger et stykke ifra både Farsund og Lyngdal, men Grete hadde noen å leke med når hun var liten også.

- Mine to første venner, var egentlig mine skybertvenner Anne og Erik. Anne var gutt, mens Erik var jente. Lekte også mye med mine søsken, og de ble ordentlige lekekamerater for meg. Allikevel var det jeg som var sjefen, og de måtte pent finne seg i å gjøre det jeg bad dem om. Var veldig guttete av meg når jeg var liten. Å leke med dukker så jeg aldri vitsen med, det var biler og fotball som gjaldt for min del. Dermed fikk jeg også et par guttevenner, og han jeg var mest med var min sykkelklubbkamerat Theis Rune. Vi lagde olabil og lekte politi og røver for å nevne noe. Det ble mange sprøe påfunn under oppveksten på Bjørnevåg, forteller Grete.

En av dem hun ble kjent med i oppveksten, og som hun fremdeles innehar en god kontakt med, er Cathrine Nesje Hestad.

- Første gangen jeg traff Grete så tenkte jeg bare det at egentlig så matchet vi hverandre ganske godt. Vi var ganske impulsive og fant på det meste. Det eneste som skilte oss, var det at Grete var ekstremt interessert i sport. Ofte kunne det hende at hun snek seg ned i kjellerstua for å se hvordan det gikk med sportsresultatene. En gang jeg var på besøk hos henne var vi ute for å plukke plommer. Jeg klatret opp i treet, men var litt uheldig og knakk den ene greina. Grete hentet et tau og bandt greina på plass igjen. ”Nå er det bare greit” sa hun. Det var rett og slett en drømmebarndom å være med henne ute i Bjørnevåg, forteller Cathrine Nesje Hestad.

Familien til Grete har hatt stor betydning og innvirkning på hennes liv.

- Familien min levde hele tiden ut kristenlivet, og de hjalp andre mennesker. Dermed fikk jeg en tidlig bevissthet på at det var viktig. De har alltid vært veldig uhøytidlige og når vi skulle reise på ferie så reiste vi aldri langt. Vi tenkte jo at ferie det var Bjørnevåg. Dermed ble det båtturer med ”Grete-båten” og noen teltturer i løpet av oppveksten. ”Grete-båten” er en 4-hester, så det tok ganske lang tid å komme seg noen vei. Vi hadde ofte med oss tantebåten på slep til bagasjen vår, sier

Med en tidlig bevissthet på kristenlivet, begynte Grete tidlig å leve for Jesus.

Allerede når jeg var 11 år gammel var jeg på misjonstur til Ukraina og holdt vitnesbyrd på gata med ca 1000 tilhørere. Det var en tur som betydde veldig mye for meg. Har holdt meg til Jesus hele livet og har hele veien hatt et ønske om å være helhjertet. Ønsket ikke å være kristen som jeg så mange andre var, men ønsket å være helt 100 % å leve fullstendig for det. Hendte ofte i barndommen min at jeg hadde møter for mine søsken og bamsene mine, og at jeg der talte til dem. Ute i Bjørnevåg måtte jeg gjøre ting selv for at det skulle skje noe og selv ta ansvar med å bruke det som var. Det har virkelig vært med på å prege meg.

- Når begynte du på Filadelfia?

- Vi begynte på Filadelfia når jeg var 10 år gammel, og da gikk jeg på barnegospel. Det ble en overgang med at vi begynte å gå mer og mer på Filadelfia. Fikk meg flere venner og det betydde veldig mye for meg selv om jeg ikke alltid var like god til å ta vare på dem. Sporten var ofte viktigere, forklarer Grete.

Da har du fått en liten innføring i barndommen og oppveksten til Grete. Om ikke lenge til skal du få mulighet til å lese om Grete sitt kjærlighetsliv. Da får du blant annet lest den spennende historien om hvordan hun møtte Knut Daniel, sett fra begges synspunkt.