Making Jesus Famous

Hei der!!:)

Nå tenkte jeg det virkelig var på tide dere fikk høre litt mer om livet i Afrika.. I dag har jeg faktisk vært her i fire uker og dager. Tiden har gått fort, men samtidig har det skjedd masse, og jeg har fått utrolig mange nye inntrykk!! Spesielt i begynnelsen var det mye nytt å ta inn!!

Flyturen gjekk greit. Så etter en god del timer var jeg altså endelig i Tanzania. Etter å ha fylt ut noen skjemaer om helsetilstand, og hvor lenge jeg skulle være o.l. kom jeg meg problemfritt gjennom sikkerhetskontrollen og traff de som skulle hente meg, Kamila og Heffel (han kjørte, var kveld og ikke trygt for Kamila å kjøre alene og hente meg). Kamila er hun jeg har hatt kontakt med her nede, kjenner henne litt gjennom May-Liss. Så hun har virkelig forbarmet seg over meg, vist meg rundt på forskjellige plasser og fortalt meg hvor jeg får tak i hva. Hun er ett år eldre enn meg, og veldig ålreit. Hun driver ei barnekirke og reiser rundt på korstog, underviser litt og tar seg av diverse andre ting. Hun jobber fulltid som misjonær her.

Basen til New Life Outreach (hvor vi bor) ligger litt utenfor selve bykjernen og er omkranset av murvegger med elektrisk gjerde og vakthold 24/7. Så da jeg for første gang reiste gjennom porten og tok en “dala dala” (litt sånn småcrazye hiace-busser) til byen, HELT alene, var jeg meget stolt av meg selv!!:D

Jeg begynner nå og bli vant til at folk roper “Mzungu” (swahili for hvit person) når de ser meg. Hadde noen stått på gata i Oslo og ropt SVART når de så afrikanere ville det jo vært særdeles rasistisk, men ikke her, så er litt merkelig å tenke på. I byen er det veldig mange hvite, så er ikke like mye oppstyr der, men når du kommer litt utenfor; da er det veldig spennende å se en hvit person. Det er forskjellige eksempler på kulturkræsj-fronten, bl.a. det at mennene går hånd i hånd som om det var det mest normale på jord. Veldi vittig/rart for meg, men helt normalt for dem; kameratskap liksom. Men du skal ikke holde kjæresten i hånda…!! Så jeg merker en del kulturelle forskjeller.

Ellers har jeg vært på korstog i Mlandizi, veldig varm plass i nærheten av Dar es Salaam. Dette ble en opplevelse proppfullt av nye inntrykk for meg!! Jeg ble innlosjert hos en biskop og familien hans, veldig hyggelige folk. På korstoget begynner en vanlig dag med frokost, så seminar, så lunsj, en pause, så barnemøte, så korstogmøte, så kvelds, så seng…. så er ganske heftig program i fem dager!! Jeg hjalp til med barnemøtene og hadde også et vitnesbyrd på et av kveldsmøtene; jeg snakket engelsk og hadde tolk som oversatte til swahili. Veldig rørende å se mengdene av mennesker som strømte fram til frelse..folk ble helbredet og satt fri fra demonbesettelser. Første gang jeg har sett, og vært med å be for demonbesatte..så det va ganske spesielt! Dette blir litt kort fortalt, men lettere å fortelle mer når vi treffes. På korstogene er det også masse dans og sang, så det er jo artig!! Ikke at jeg klarer å bevege meg som en afrikaner…men er gøy å se på hvertfall:D

Ellers hjelper jeg til i Childrens Ministry, altså i barnekirka. Barnekirka har møte hver lørdag. Har hatt ansvaret for eit par møter til nå, og flere blir det! Barna er helt nydelige!!! Og det er MANGE barn, varierer litt, men det kommer rundt 70-120stk hver lørdag. Jeg har også vært oppom organisasjonens barneskole (New Life Academy) en dag og lekt med barna, og var så vidt innom barnehjemmet. Antakelig skal jeg være mer på skolen og barnehjemmet etterhvert, men tar det litt som det kommer. Tror jeg skal være med og hjelpe til med engelskunderviningen.

Arbeidet med barnekirken er utrolig viktig, og visjonen er barn som tenker selv. Her i Tanzania lærer barna å repetere. Så når vi reiser på korstog kan gjerne barna si “Good morning teacher”, selv om det er midt på dagen. Dette fordi de har lært å repetere og ikke tenke selv. Og når ikke barna lærer å tenke selv, blir de ikke i stand til selv å vurdere hva som er rett og hva som er galt, men de gjør bare som de blir fortalt, fordi det er det de er vant til.
I barnekirken lærer også barna at ALT er mulig for Gud, og blir oppmuntret til å drømme. Om å bli lege, politi, evangelist, politiker, lærer..eller hva enn det er de ønsker for framtiden.

I denne sammenheng lurte jeg på om ungdomsarbeidet/menigheten hadde lyst til og økonomisk støtte en “outreach” for barnekirka?
En outreach er en dag hvor man inviterer alle foreldre til å komme på møte sammen med barna. Det vil da føst være et barnemøte, deretter prekes evangeliet for foreldrene. Kostnadene på en sånn dag ligger på 2000-3000 NOK, og for det får man dekket mat til 300-400 mennesker. Det vil nok komme rundt 150 barn, og resten foreldre. Hensikten med denne dagen er å nå foreldrene med evangeliet ettersom de fleste i dette området hører til muslimske masai-stammer.

Vær gjerne med å be for arbeidene til New Life Outreach.

Hils alle fra meg!!:)

Vennlig hilsen

Elisabeth